Hjem / Eiendom / Ny forskning: Hytteeiere bidrar lite til bygdene de ferierer i

Eiendom

Ny forskning: Hytteeiere bidrar lite til bygdene de ferierer i

25 februar 2026

**Publiseres: 24. februar 2026**
**Kategori: Eiendom / Hytteliv**
**Forfatter: Redaksjonen**

—

## Bedriftsledere i Hallingdal: «De er først og fremst kunder»

I mange år har politikere og utbyggere snakket varmt om hytteeiernes bidrag til lokalsamfunnet. Men en fersk studie fra Universitetet i Innlandet nyanserer dette bildet kraftig.

Forsker Merethe Lerfald ved Østlandsforskning har intervjuet bedriftsledere og kommuneansatte i elleve kommuner i Hallingdal og Gudbrandsdalen – to av landets største hytteregioner.

Konklusjonen er tydelig: **Hytteeierne bidrar først og fremst med penger – ikke med kompetanse, nettverk eller engasjement.**

—

## Hallingdal i tall: Flere hytter enn boliger

For å forstå studiens betydning må man se på tallene. I flere Hallingdal-kommuner er det langt flere fritidsboliger enn faste boliger:

| Kommune | Ca. fritidsboliger | Ca. fastboende | Ratio |
|———|——————-|—————-|——-|
| Hol | ~9 000 | ~4 500 | 2:1 |
| Hemsedal | ~5 500 | ~2 800 | 2:1 |
| Ål | ~4 500 | ~4 800 | 1:1 |
| Gol | ~3 000 | ~4 700 | 0.6:1 |
| Nes | ~1 500 | ~3 300 | 0.5:1 |
| Flå | ~1 500 | ~1 000 | 1.5:1 |

*Tallene er omtrentlige basert på SSB-statistikk.*

Med over 451 000 hytter i Norge per 1. januar 2025, representerer Hallingdal en betydelig andel av landets fritidsboliger. Men hva får lokalsamfunnet egentlig tilbake?

—

## «Først og fremst en transaksjon»

– Fritidsboligeiere blir først og fremst sett på som kunder og som en kilde til inntekter. De har nettverk og ressurser, men bruker dem ikke nødvendigvis aktivt i lokalsamfunnet, sier Lerfald.

For bedriftene som driver med hytteutvikling er forholdet til hytteeierne enkelt: De kjøper en hytte, og så forventer man ikke mer.

– Det er først og fremst en transaksjon, forteller forskeren.

Dette står i kontrast til fortellingen om at hytteeiere skal «ta med seg kompetanse fra byen» og bidra til innovasjon i distriktene.

—

## Engasjerer seg – men kun for egen del

Studien viser at når hytteeiere faktisk engasjerer seg, handler det nesten alltid om egne interesser:

– **Løypepreparering** – fordi de selv går på ski
– **Golfbane** – fordi de selv spiller golf
– **Sykkelstier** – fordi de selv sykler
– **Bredbånd** – fordi de trenger hjemmekontor

– De er jo på hytta for å realisere fritiden sin. Det å ha tilgang til en god golfbane, gode sykkelstier og fine skiløyper er gunstig for opplevelsen de søker her, sier Lerfald.

### Hvor pengene faktisk går

Hytteeiere bruker penger lokalt, men mønsteret er forutsigbart:

1. **Dagligvarer** – storhandel før helgen
2. **Bensin/strøm** – nødvendige kostnader
3. **Heiskort** – i skisesongen
4. **Restaurant** – sporadisk

Det som *ikke* skjer:
– Bidrag til lag og foreninger
– Frivillig arbeid på dugnad
– Bruk av lokalt kompetansenettverk
– Mentorvirksomhet for lokal ungdom

—

## Motstemmene: «De holder hjulene i gang»

Ikke alle er enige i studiens konklusjoner. Flere lokale næringsdrivende i Hallingdal peker på at hytteeierne faktisk holder økonomien i gang.

– Uten hyttefolket hadde vi ikke hatt jobb, sier en dagligvarehandler i Geilo til halling.no.

Andre peker på at kommunene selv må ta mer ansvar for å engasjere hytteeierne:

– Hvis kommunen kun inviterer til møter om eiendomsskatt og gebyr, får de folk som er opptatt av eiendomsskatt og gebyr, påpeker en lokal politiker.

### Eiendomsskatt: En dobbel-edge

Mange hyttekommuner har innført eiendomsskatt på fritidsboliger. I Hol kommune alene kan dette utgjøre titalls millioner årlig. Men dette skaper også friksjon:

– Hytteeierne betaler skatt uten å ha stemmerett i kommunen. Det føles urettferdig for mange, forteller en hytteeier fra Oslo.

—

## Kommunene prøver – uten hell

Lerfald forteller at kommunene forsøker å engasjere hytteeierne, blant annet gjennom temakvelder. Men temaene handler som regel om eiendomsskatt og skiløypeavgifter – altså hytteeiernes egne interesser.

– Jeg tror jeg bare så vidt har pirket borti noe her. Det burde bli forsket mer på dette, avslutter forskeren.

### Hva kunne gjøres annerledes?

Noen forslag fra studien og lokale stemmer:

– **Kompetansebørs:** Koble hytteeiere med spesialkompetanse til lokale bedrifter
– **Lokale verv:** Tilby hytteeiere plass i lokale råd og utvalg
– **Dugnadsinvitasjoner:** Aktivt invitere hytteeiere til lokale dugnader
– **Fellesarrangementer:** Bygge broer mellom fastboende og hytteeiere

—

## Hva betyr dette for Hallingdal?

Med et hyttemarked i endring – 5 300+ hytter til salgs på Finn akkurat nå – og økende interesse fra utenlandske kjøpere, blir spørsmålet om hytteeiernes bidrag bare viktigere.

Hvis trenden fortsetter med passive eiere som kun kommer for å forbruke, risikerer bygdene å bli «feriekolonier» uten ekte lokalsamfunn.

Men det finnes lyspunkter. Stadig flere hytteeiere jobber remote og tilbringer mer tid på fjellet. Med økt tilstedeværelse kommer kanskje også økt engasjement?

—

## Fakta: Studien

—

## Tallene bak

– **451 181** hytter i Norge (SSB, 1. jan 2025)
– **680 km²** totalt areal berørt av hytter
– **101 m²** gjennomsnittlig størrelse på nye hytter (2022)
– **77%** av nye hytter bygges i tettbygde hytteområder

—

*Kilder: Universitetet i Innlandet, SSB, Norges Hytteforbund, Eiendom Norge*